Hvem f… skal utfordre Molde?

Hvem f… skal utfordre Molde? Og får Steffen Iversen opp kapasiteten slik at Tippeligaen i alle fall får én profil? Disse to spørsmålene stilte en kjent norsk fotballpersonlighet meg om dagen. De er ikke så enkle å svare på.

 

Molde vinner

 

Molde tok et suverent seriegull i fjor. Laget fikk stort sett ut det aller meste av potensial i troppen. Spørsmålet er om de andre utfordrerne gjorde det. Neppe. Spesielt lag som Rosenborg og Vålerenga kan ikke være fornøyde med det de gjorde i fjor.

 

Molde har beholdt det meste av viktige spillere og supplert med Even Hovland. Dette gir en bred dekning, i et godt lag som fort kan ta sitt andre seriegull på rad.

 

Solskjær og trenerteamet hans var utrolig effektive i å innføre ny spillestil. Molde ble det mest attraktive laget å se i Tippeligaen, og Hovland vil passe perfekt inn og mer enn veie opp for tapet av Makhtar Thioune. Det vil også være gunstig at Jo Inge Berget har fått mer tid sammen med sine fremdeles relativt nye lagkamerater. Derfor, Molde blir bedre i år og seriemestre, med mindre noen av konkurrentene har skjerpet seg alvorlig.

 

Importer

 

Spørsmålet med Iversen er relevant da overgangene inn til Tippeligaen ikke akkurat blåser de fotballinteresserte over ende. Selv om to andre hjemvendte utenlandsproffer som Petter Vaagan Moen og Marcus Pedersen er solide forsterkninger for sine lag, er disse tross alt velkjente fjes.

 

(Det ligger også en mulighet for en platt vits om at Demidov flørter med Vålerenga for å flytte nærmere ”hekken”, men den holder jeg meg selvsagt for god til. Demidov ville vært en stor forsterkning for Vålerenga, men likevel klarer jeg ikke helt å la meg overtale av Andresen og Bergdølmo som spår seriegull.)

 

Det er noen importer som ellers kan komme til å overraske. Som Branns Erdin Demir, Stabæks Boli Franc, Vikings Henri Anier eller Aalesunds Leke James for å nevne noen. Men poenget står. Navnene har ikke orkanens kraft. Vi vet ikke helt om disse er gode nok til å dominere i Tippeligaen.

 

Litt om nasjonale overganger (men ikke alle)

 

Nasjonale overganger kan derfor fort bli avgjørende. Stabæk har satset på spillere som har vært gode, opplevd nedtur og kan være på vei opp igjen, som Mats Stokkelien og Christer Kleiven fra Start.

 

Kleiven var i 2007 og fremover en av de mest spennende spillerne i Norge, og av og til kan det være nødvendig med et miljøskifte for å finne tilbake til formen. Stokkelien viste med et tosifret antall mål i Tippeligaen 2009 hva han kan, og kanskje vil den gamle storscoreren, Petter Belsvik finne nøkkelen til Stokkeliens scoringsform igjen.

 

Adnan Haider er en tredje spiller som desperat trengte et miljøskifte. Han imponerte meg på talentleir i Porsgrunn helt tilbake i 2004. Han har det i seg, men må ta steget nå. Stian Sortevik var definitivt et av de største talentene i 2.divisjon da han spilte på KFUM, men ble ikke noe stor suksess i Hønefoss. Tillit i Stabæk og han også kan blomstre. Hvis disse slår til, sammen med Boli Franc, blir Stabæk årets overraskelse.

 

Talenter har også Strømsgodset hentet, og det gleder meg at mine tidligere elever i Skeid, Bardh Shala og Adama Diomande får prøve seg i Tippeligaen. Problemet kan være at Shala er en utpreget spiss. En lur målscorer, meget god avslutter, som dessverre kan få lite spilletid i og med at Godset har hentet Kovacs. Hvis Shala blir puttet på kanten får han ikke vist helt hva han kan.

 

Diomande er fysisk knallsterk, hadde god utvikling i Hødd og kan ta nivået fort. Han har fordelen, fremfor Shala, ved å være mer fleksibel. Diomande kan bekle flere roller. Likevel, virker Godset som lag, svekket etter overgangsvinduet. Fredrik Nordkvelle har gått til Brann, men enda mer alvorlig kan det være å miste Glenn Andersen og den glitrende Mohammed Abu. Ronny Deila har tryllet de siste sesongene. Han har fått maksimalt ut av mannskapet. I år blir det kanskje tyngre. Men nettopp Deilas dyktighet er det som kan gjøre mitt tips til skamme.

 

Fredrikstad sliter økonomisk, en tynn stall og tapene av Askar og Borges svir. Men da kan rutinerte spillere, som Jon Knudsen og Thomas Holm, være akkurat det som holder laget oppe. Dessuten har lag som har opplevd masse turbulens, slik Fredrikstad har gjort med Piiroja-saken, av og til en tendens til å samle seg mot en tilsynelatende fiendtlig omverden. Greier de det kan sesongen likevel bli positiv. (Problemet med denne analysen er at litt for mange lag har opplevd økonomisk turbulens og alle kan ikke få en opptur av det …)

 

Hønefoss har hentet mange, for meg, ubeskrevne blad fra utlandet. Jeg skal ikke late som om jeg kan så altfor mye om dem. En spiller jeg derimot har sett mye, og som blir spennende, er Christoffer Dahl. Dahl har de siste fem sesongene ”slappet av” i KFUM, etter å ha slått gjennom på Lyn som meget ung. I KFUM var Dahl i en årrekke 2. divisjons kanskje beste fotballspiller, men tar han steget igjen? Er det mulig å senke nivået så lenge, og så hente det inn igjen? Uansett, en veldig spesiell og rar karriere som det blir spennende å se hvor går hen nå.

 

Odd har hentet Adam Güven og Lars-Kristian Eriksen. Begge to solide fotballspillere. Og det er nettopp det som kjennetegner Odd, de er solide. Laget vil komme høyt på tabellen, og faktisk er de mulig at de henger seg på i kampen om seriegullet. Hvis økonomien holder … (Hvis ikke kan de trøste seg med at Eriksens fotballfrue i alle fall får opp Odds nettinteresse, noe som igjen gir cash.)

 

Lillestrøm har vært aktive på overgangsmarkedet, men har de egentlig forsterket seg? Flere av spillerne klubben har hentet er ordinære, og ikke spesielt mye bedre enn de som har forsvunnet. Og det virker å være litt vel mye rot på Åråsen for noen stor suksess i år.

 

Tromsø vil slite med å erstatte Mos og Rush. Et sjeldent godt spisspar er borte. Årst skal erstatte Rush, og innehar mange av de samme kvalitetene. Mo Ahamed er tilbake fra utlån til Sarpsborg og ligner på Mos i spillestil. Ekstremt arbeidsom. Det er mange likheter, men kvaliteten er litt mindre og dette svekker laget. Savnet av det beste spissparet i Norge i fjor vil gjøre at TIL faller noen plasser på tabellen.

 

Vintertabellen

 

Vintertabellen er interessant lesning. Det går av og til an å finne noe fornuft i den i forhold til det som kommer til å skje. Et par punkter å legge merke til er:

 

Lillestrøm, Tromsø og Strømsgodset sliter, mens Odd har vært knallsterke. (Det er flere som sliter og flere som har vært gode, men disse tror jeg er viktige signaler …)

 

Generalprøvene i helgen var dessuten et tegn på at Tippeligaen også i år vil være uberegnelig. Det hadde vært godt gjort, og svært innbringende, å ha en rett utfylt oddskupong med disse kampene. Men hvem kunne forutse at Viking skulle feie over Rosenborg med 4-0 og at Sogndal skulle score fire borte mot Godset? Oddsens Snåsamann?

 

Totalt sett koker jeg disse langt fra vitenskapelige ingrediensene sammen til en slags suppe og kaller det et tabelltips. Det må jo til i disse dager…

 

Tabellen 2012

 

1.Molde

2.Rosenborg

3.Odd

4.Stabæk

5.VIF

6.Brann

7.Tromsø

8.Aalesund

9.Viking

10.Haugesund

11.Lillestrøm

12.Strømsgodset

13.Fredrikstad

14.Hønefoss

15.Sogndal

16.Sandnes Ulf

 

Alt rett, eller?

Litt løst om helgens begivenheter

 

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er Tottenham-supporter, men de to siste kampene deres har tvunget frem lysten til å blogge om helt andre ting. Spesielt å ryke hjemme mot Manchester United og så se at Ferguson innrømmer flaks. Uff og uff.

 

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle blogge om en midtstopper, en trener som blir sparket og en ufattelig mangel på selvinnsikt.

 

Dette er nemlig temaer jeg har greie på! Skjønt, jeg har aldri spilt midtstopper selv, men jeg har spilt imot massevis. Jeg vet hva som kreves av en kommende storspiller i den posisjonen. Eksempelvis en spiller som Paolo Cannovaro på Napoli ville vært vanskelig å spille mot. (Jeg har spilt mot broren, han var ikke så verst han heller…)

 

Som trener har jeg blitt sparket. Og noen har hevdet at jeg mangler selvinnsikt, noe jeg selvsagt ikke kan fatte, men som da kanskje understreker det poenget. Uansett, jeg mener at jeg kan uttale meg om midtstoppere, sparking av trenere og manglende selvinnsikt.

Midtstopper

 

Jeg så Real Madrid detronisere Espanyol i går kveld. Ronaldo scoret som alltid og sammen med Higuain demonstrerte han Reals klasse når det gjelder å true motstandernes bakrom. Definitivt styrken til Madrid-laget i år.

 

Dette var ikke overraskende, men det var derimot Carvalhos midtstopperspill. De siste sesongene har Carvalho vært en av de aller beste midtstopperne i verden, men i går viste han nok et tegn på at nedturen har begynt. Han fikk et, riktignok billig, gult kort, men ble også flere ganger tatt ut av posisjon. Den desidert beste treneren i verden, som Mourinho er, tenkte seg ikke om to ganger og fjernet Carvalho i pausen. Den eneste måten Real kunne tape poeng på var ved å få utvisning imot, og det kunne en ukontrollert Carvalho med gult kort fint greie.

 

Inn kom Varane. Jeg må innrømme at jeg ikke så ham for Lens i fjor. Jeg har sett ham tidligere for Real, men ikke lagt så mye merke til ham. I går viste han et par tegn til å være en kommende verdensstjerne.

 

En mangelvare for norske midtstoppere er tøffheten i å ”stå etter”. Det vil si å markere på offensiven, og å bli med spissen ned på motsatt banehalvdel om så trengs. Internasjonalt holder jeg Nemanja Vidic (når han er skadefri og i form) som den aller beste på dette punktet.

 

Varane hadde et tilfelle der han sto etter, og ble med Espanyols spiss ned til motsatt sekstenmeter. Ellers viste han glitrende plasseringsspill ved innlegg imot, og ikke minst, han hadde ro i det han gjorde med ballen. 191 høy, 18 år og tillit fra Mourinho som midtstopper (kommer inn før Albiol). Det tyder godt!

 

Sparking av trener

Villas Boas fikk sparken. Det er moderne, ”riktig” å hevde at han skulle fått fortsette. Han skulle fått tid, hevder mange norske kommentatorer. Jeg er ikke enig. Å sparke Villas Boas var en riktig avgjørelse, fordi resultatene var for dårlige.

 

Spillerne er også for dårlige i Chelsea, det er det ikke tvil om. De beste begynner å bli gamle. Laget må gjennom en ganske så omfattende utskifting, noe Villas Boas var klar over. Men. For å fortjene 4,5 millioner pund i årslønn, da skal man også her være i verdensklasse. Kravet må være å klare en utskifting av spillerstall, mens resultatene tilsier en sikker Champions League-plass.

 

Årets resultater er rett og slett for svake i forhold til spillerstall og budsjett. Å sparke Villas Boas nå var ikke bare riktig, det var helt nødvendig.

 

Selvinnsikt?

 

Og så har vi det utrolige i hva Per A. Flod sier. Da han krever plass for agenter i forbundets handlingsplan.

 

Kjetil Siem gjorde narr av Flod og sa noe om at agenter skulle begynne å jobbe kun for kilometergodtgjørelse.

 

Jeg håper at det under Siems lille sedvanlige humor ligger et alvor. Agenter er fotballens mest uregulerte forsamling individer som altfor lenge har hatt et bredt sugerør ned i fotballens pengebinge.

 

Spørsmålene Siem burde ha kontret med var: Per A. Flod, hvor mange millioner kroner har du tjent på John Carews karriere? Og hva anslår du gjennomsnittelig timebetaling til å være her?

 

Hvis Flod og andre agenter hadde tenkt over det, ville de kanskje hysjet mest mulig om sine ”krav” og heller sett hvor ufattelig heldige de har vært at ingen i fotballen har tatt et skikkelig oppgjør med dem.

 

Hvis agenter skal inn i fotballens styre og stell må det være med ett formål: å nedregulere hva de selv tjener.

 

Er det det Per A. Flod hadde i tankene?