Slik vinner United

”Kjedelige” Manchester United møter historisk underholdende Barcelona i Champions League-finalen. Men underholdningsfaktor trenger ikke være det som vinner turneringer. I én kamp kan alt skje. Og United kan vinne.

Ja, United er kjedelige sammenlignet med Barcelona. For to tre år siden, var Man U et av de mest underholdende lagene med en rekke verdensstjerner i angrep. Rooney-Ronaldo-Tevez-kombinasjonen var noe av det beste verden hadde sett. Dagens United er kanskje mer helhetlig som lag, men det er noe traurigere over dem. Og de er ikke like gode. Til sammenligning tok laget ti poeng mer i 2009 og det var Chelseas kollaps og Arsenals stang-ut-situasjoner som gjorde at de vant Premier League i år.

Barcelona er seg selv. Noen hevder at Pep Guardiola er dårlig taktisk og mangler evnen til å endre et kampbilde, andre at Barcelona ikke bryr seg om hvem de møter. Uansett, Barcelona spiller som de alltid gjør. Dette kan være en fordel eller en ulempe for United. Barcelona er forutsigbare, men de er så fryktlig gode på det forutsigbare. Det er vanskelig å utnytte det, men United må likevel prøve.

Skal United vinne finalen må Dimitar Berbatov sitte på benken. Han ble delt toppscorer i Premier League denne sesongen, men det vil være taktisk selvmord av Ferguson å starte med bulgareren. Han er god mot bunnlag i England med midtstoppere som snur med farten til en gjennomsnittelig danskebåt, men mot Barcelona er han rett og slett for treg.

Barcelonas store styrke, men også akilleshæl, er gjenvinningsfasen. I sekundene etter at Barcelona har tapt ballen satser de alt på å vinne den igjen fortest mulig. Som en bisverm fyker de små spillerne mot ballfører og isolerer ham slik at han som oftest mister. Men, i dette øyeblikket, hvis motstanderen klarer å holde på ballen, dra av en eller to eller spille i riktig øyeblikk vil neste pasning igjen føre til en alene-med-keeper-situasjon. Ser man Barcelona mot ”dårlige” spanske lag vil man ofte se at motstanderne er alene med Valdes en eller flere ganger i løpet av kampen. Dette i kamper der Barcelona-spillerne ikke er 100 prosent konsentrerte riktignok.

Konsentrerte er de selvsagt imot United, men likevel ligger noe av løsningen her. United må finne Rooney raskt. Han må ri av bisvermen med teknikk og styrke for så spille gjennom enten Hernandez eller Park.

En annen del av vinnerformelen er styrken til Uniteds defensive midtbane. Jose Mourinho var rasende etter semifinalen i Madrid etter at Pepe ble utvist. Om hans reaksjoner var berettiget eller ikke har vært diskutert nok, men han ble rasende også fordi trekket med Pepe i defensiv midtbanerolle hadde fungert til perfeksjon. Han klarte å nøytralisere den lille argentineren. Pepe kom i kroppen på Messi uten å takle og det er sjelden kost. Rommet foran midtstopperne til United blir avgjørende og den som er best egnet til denne rollen er Darren Fletcher, en spiller som er sterkt undervurdert, men som hører til blant en håndfull spillere i verden som kan klare å ta ut Messi.

Messi er snart tidenes aller beste fotballspiller. Pele, Maradona, noen mener Zinedine Zidane. Messi er på vei forbi dem alle. Han behøver bare å holde nivået noen år til. I den nevnte kampen mot Real Madrid kom et av de største høydepunktene i fotballhistorien: 2-0 målet. Et mesterverk av det dribleraid, mot noen av de beste defensive spillerne i verden. Det var uforglemmelig å se Busquets få ballen og bare stoppe den. Vente på Messi. Det var som om han sa: ”ta denne og avgjør dette du.” Aldri har en mann fått en lettere assist notert enn det Busquets fikk her. Og i Messi selv ligger siste del av Uniteds mulighet.

For, skal United vinne må:

Bertbatov hvile.

De stå imot og utnytte Barcelonas hissige gjenvinningspress.

De må ta ut rommet foran sine egne midtstoppere.

Men foruten dette er United avhengig av én fjerde faktor for å vinne finalen:

Lionel Messi må ha en dårlig dag på jobben.

Stå på!

Fotballspillere streiker, men faktisk er ikke tilbakemeldingene ensidig fordømmende. Jeg hadde nesten forventet at harseleringen med fotballspillerne ville bli dominerende. Men det er ikke bare fjas om millionærer i fargede sko som kommer. Heldigvis. Men er det grunnlag for å streike i Fotball-Norge?

Jeg har vært spiller og trener i Tippeligaen. Som spiller skulle jeg selvsagt støtte NISO, som trener var det utstyrssponsor som gjaldt. I dag er jeg nøytral skribent. Og ser her på NISOs punkter:

NISOs punkter

1: Standardkontrakten. Klubbers rett til å si opp spillere ved økonomiske nedgangstider er problematisk. Spesielt da nedgangstider svært ofte forekommer i den hodeløse fotballøkonomien som har vært gjennomgangsmelodien i Norge. Men det er uansett fryktelig å se at klubber sier opp spillere på grunn av økonomi, for så å ansette nye umiddelbart etter. Forhåpentligvis vil dommen som gikk til fordel for de to oppsagte Notodden-spillerne medføre at det blir langt vanskeligere for fotballklubber å ta i bruk virkemiddelet. For det er tilfeller der man mistenker at klubber har brukt økonomi aktivt for å kvitte seg med en del spillere man sportslig ikke ønsket med videre, og det burde man ikke få lov til.

2: Personlige reklamekontrakter er et punkt som sikkert i det store og hele er helt uproblematisk, da det ikke skal konkurrere med klubbens sponsorer og krever skriftlig medhold fra klubben. Dette vil heller ikke gjelde mange spillere.

3: Utstyr. Dette punktet har skapt debatt. Og det krever å ha vært fotballspiller for å se hele grunnlaget for punktet. Det er lett å si at spillerne skal være fornøyde med skoene og at hvis det er problem kan man skaffe seg medisinsk attest for å spille i andre sko. Det er tull! Fotballspillere er følsomme for utstyret. Det er viktig for å prestere. Og kommer man i en situasjon da man ikke klarer å spille i skoen fra lagets utstyrleverandør er det ikke enkelt å slippe unna. I mange tilfeller presses spillere til å spille i sko som ikke passer dem og det har ført til skader. Personlig hadde jeg store problemer med kunstgresskoene som jeg skulle spille i i en av mine klubber. Jeg prøvde å få tillatelse til å bruke en annen sko på treninger, men fikk ikke lov. Det er for så vidt en grei sak når utstyrsleverandøren er Adidas. De fleste finner en eller annen sko i deres utvalg, men i andre tilfeller er det ikke så enkelt. Dessuten når klubbene i stort sett alle andre land i verden klarer å la spillere fritt velge sko burde ikke norsk fotball gå dukken av den grunn.

4: Ferie. Spillere vil ha en ukes sommerferie. Den som mener dette er kravstort bør jobbe 365 dager i året selv…

5: Stillingsprosent. Et annet viktig punkt som burde være selvsagt. Og som først og fremst er til for å sikre at unge spillere ikke utnyttes. At klubber kan trikse med stillingsprosent er et virkemiddel for å få unge verdifulle spillere på profesjonelle kontrakter for å sikre at det ikke går til en annen klubb. Men det er noe tullete å betale 3-4000 kroner i måneden og kalle spilleren profesjonell. Eller?

6: Standard matchball. Dette er det eneste tullete fra NISOs side. Hjemmebanefordelen er noe man skal beholde. I alle fall er det merkelig at det skal settes krav til standard matchball all den tid det ikke er et standard underlag.

7: Utdanning. I dette skulle NISO gått enda lenger og krevd obligatoriske tiltak. Faktisk burde iverksetting av utdanningstiltak vært en del av grunnlaget for å få lisens som toppklubb.

Utenom matchballen ender jeg kraftig opp på spillernes side i denne streiken. Som fotballtilskuer håper jeg streiken blir kortvarig, men ikke på bekostning av kravene. Stå på NISO!

12 spørsmål

Kampen om Champions League ble avgjort ved at Manchester City slo Tottenham 1-0. Det er ingen tvil om den saken. Men jeg sitter likevel igjen med 12 spørsmål (et par av dem er tja-spørsmål):

1) Hvordan er det mulig å bruke så mye penger som City har gjort og være så dårlig? De oppnår minst fjerdeplass, og kan gå forbi Arsenal også, men de ble i perioder overkjørt av Tottenham som definitivt hadde fortjent poeng. City forsvarte seg konstant etter at Crouch scoret selvmål og viste omtrent ingenting med sine milliardinvesteringer.

2) Hvordan kan noen få en så sinnssyk ide som å betale 250 millioner kroner for James Milner? Mannen er i beste fall en helt grei kantspiller. Brukbar defensiv krydret med et og annet relativt greit innlegg. Ok hadde de kjøpt ham for 250 TUSEN, men en kvart milliard? Uff og uff.

3) Og hva er det med Edin Dzeko? Tiden strekker dessverre ikke til å følge like godt med på alle ligaer. Det var ikke mange kampene jeg så med Dzeko for Wolfsburg, jeg må innrømme det, og til nå klarer jeg ikke å se helt hva bosnieren er god til. Han ser sterk ut, men jeg ser ham ikke vinne mange dueller og teknisk er han kun hakket bedre enn en murvegg. Også han kostet 250 millioner kroner.

4) Hadde Mancini fått mer for pengene hvis han tok en svipptur til Åråsen og hentet spissparet til Lillestrøm for en tiendedel av beløpet? Rett og slett…

5) Er Micah Richards den beste spilleren til City? I kveld var han det (ved siden av at Silva gjorde noen bra ting). Richards kom til City som 14åring. Klubben satser enormt på eget akademi og burde etter alle solemerker satse en del mer på spillerne som kommer opp.

6) Hvor god blir Sandro? Tottenhams brasilianske defensive midtbanespiller er en av spillerne som har overrasket meg mest i år. Følger man London-laget er det naturlig å la seg blende av Bales temposkifter, Modrics nærteknikk og Van der Vaarts følsomme venstrefot, men spilleren jeg er mest spent på er Sandro. 22åringen har bare blitt bedre og bedre og har potensial til å bli en av verdens aller beste midtbanespillere. Men han blir vel kjøpt av City for 250 millioner snart han også.

7) Hva har David Platt spist siden han la opp? Tja…

8) Bør William Gallas snart ta kvelden? Da Gallas spilte for Chelsea var han i perioder bortimot verdens beste forsvarer. Han var god i Arsenal og har for øvrig også vært det i Tottenham, men nå har han bare vondt. Han kan snart ikke ta en spurt eller takling uten å vri ansiktet i smerte. Kanskje har hans eksplosive muskulatur fått nok. Kanskje er det på tide med en ny makker til Dawson…

9) Hvor god hadde Tottenham vært med en målscorer i front? Claus Lundekvam nevnte dette i TV2studio og jeg er helt enig. Crouch vinner dueller han og motstanderne må ta hensyn til ham, men Tottenham er faktisk så gode nå at de hadde fungert enda bedre med en annen type spiss. En som faktisk gjorde noe som er ganske viktig for en spiss, nemlig det å score mål. Eksempelvis var ikke Arsenal av 2004 så forferdelig mye bedre spillemessig enn dagens mannskap, men de hadde verdens desidert beste spiller som spydspiss i Thierry Henry. Tottenham med en notorisk målscorer kunne kjempet helt der oppe.

1 Og mens vi er inne på den tanken, hva har skjedd mellom Defoe og Redknapp? For mens Crouch header og header uten å score (i rett mål!), sitter en av de beste spissene i Premier League, for mye på benken. Det er rart at teknisk briljante Niko Kranjcar får spille så lite, men et direkte mysterium med all denne stille sittetiden for Defoe.

11 Har det oppstått misforståelser av at Roberto Mancini har ropt ”helt alene” til Kompany? Tja…

12) Og til slutt, er det mulig å ikke holde med Stoke i den kommende FA-cupfinalen?

Egentlig har jeg ikke noe imot Manchester City, men alle lag som bruker så mye penger og spiller så dårlig fotball begynner etter hvert å irritere. Det går ikke an å ligge i forsvar når man har brukt milliarder offensivt. Det går bare ikke an!

Og Tottenham, kjøp en spiss!