I belong to Jesus, Nybergsund and Didier Drogba

Utenlandske spillere hever utvilsomt det sportslige nivået i Tippeligaen. De markerer seg også med interessante ytringer.

Kim Ojos intervju med TV2 etter Branns seier på Åråsen er smått legendarisk. Mye skal til for å komme på det nivået. Spørsmålet er om Nybergsund noensinne vil bli det samme igjen.

Denne uken må også NFFs disiplinærutvalg ta stilling til to ytringer. Hvordan skal de vurdere ytringene til Stabæks Gilles Ondo opp mot Lillestrøms Nosa Igiebor sine?

Nosa feiret scoring mot Haugesund ved å dra opp drakta og vise teksten: ”I belong to Jesus.” Hvilket livssyn dommer Kjetil Sælen har er for undertegnede uvisst, men Sælen var like raskt oppe med det gule kortet som om han representerte Islamsk råd og ikke Arna-Bjørnar.

Gilles Ondo markerte sin forkjærlighet for en annen som i perioder tilnærmet har gått på vannet, nemlig Chelsea-spissen Didier Drogba. Uheldigvis var det Drogbas evne til å filme seg til straffe som Gilles Ondo så opp til.

Spørsmålet blir om disiplinærutvalget tar affære mot Gilles Ondo. I de fleste sportsredaksjoner sitter nok de mest ordspillelskende journalistene håpefulle og klare med ordspillet RØDondo.

Forfatteren Arne Berggren satte ytringsfriheten under ny debatt for en tid tilbake da han nektet å forsvare brenningen av Koranen som en ytring. Berggren kalte bokbrennerne for ”idioter”. Tilbakemeldingene fra det litterære miljøet lot selvsagt ikke vente på seg.

Kan vi nå få en debatt om ytringsfriheten i fotballen også? For hva er verst? Som Kim Ojo å skjelle ut hele Nybergsund? Som Ondo å hylle det teatralske og si at det egentlig er greit å jukse? Eller som Nosa å takke Jesus når det vitterlig var Björn Bergmann Sigurdarson som hadde målgivende?

Lik behandling

Skjønn er et av de vanskeligste begrepene å forholde seg til. Det er selvsagt helt nødvendig i samfunnet for øvrig, men på fotballbanen burde det vært minst mulig av det.

Offside er en av reglene der dette gjør seg gjeldende. Det hadde vært mye enklere hvis alt var offside. Hvis en spiller var i en offsideposisjon da ballen ble spilt fremover da ble det blåst. Skjønnsmessige vurderinger fra dommerne om en spiller er med i spillet eller ikke lager problemer. Og det kan gi følelsen av å bli forskjellsbehandlet. At det er enklere å dømme for et stort lag osv.

Og ikke minst gjelder skjønn i straffesituasjoner. Peter Løvenkrands gikk i bakken i gårsdagens oppgjør mellom Newcastle-Manchester United. Newcastle-spilleren løp inn i feltet, hektet sammen med Anderson og falt til bakken. Dommeren vinket spillet videre.

Straffer er en kampavgjørende situasjon. Og det er tull at alt som dømmes utenfor straffefeltet også skal dømmes innenfor. Ja, det heter så i regelverket, men sedvane har gjort at det faktisk skal være en litt mer alvorlig forseelse for at det skal dømmes straffe. Rune Pedersen og andre dommerteoretikere vil kanskje være uenig, men praksis har gjort det slik.

Uansett jeg håpte det ikke skulle dømmes straffe mot United. Løvenkrands falt som en småfull Francesco Totti (og for alle dere Italia- og Totti-fans der ute, da mener jeg LETT). Likevel kunne jeg ikke unngå å lure på om United ville fått straffe i samme situasjon.

På overtid av kampen kom en svært så lik situasjon. Uniteds Hernández gikk i bakken som en småfull Løvenkrands. Dommeren blåste. Bekreftet alle mine fordommer. United skulle få disse situasjonene med seg. Derfor ble de seriemestre. Hadde de og ikke Arsenal spilt mot Liverpool her forleden ville dommeren blåst av kampen før Kuyt fikk lov å utligne. Men hva var det som skjedde? Dommeren ga gult kort til Hernández for filming. Det fantes rettferdighet tross alt. Ja faktisk lurte jeg litt på om ikke United ble urettferdig behandlet, Løvenkrands fikk jo ikke gult…

… United hadde også en annen straffe til høring. Etter 83 minutter dunket Wayne Rooney til. Ballen traff Cheik Tiote i hånden. Rooney ropte på straffe. Og her kommer hovedpoenget mitt når det gjelder skjønn: Dommerne skulle bare slutte å dømme straffe på hands. I 99 prosent av tilfellene. Det er straffe i situasjoner som den famøse til Suárez i VM, men ellers er aldri. Det var en god del meter fra Rooney til Tiote, Newcastle-spilleren kastet seg og hadde vel egentlig ikke én kroppsdel i normal posisjon, likevel slikt skal ikke være straffe. Slikt skal ikke avgjøre kamper og mesterskap.

Det sies at mesterlag vinner på dårlige dager og scorer gjerne på slutten av kamper. Ofte er dette et resultat av at de beste lagene, som United mot Newcastle, klarer å dominere de siste minuttene. Da kommer situasjonene inne i feltet. Svake dommere er da ofte med på å avgjøre kampene. Det er godt å se det ikke skjedde i går. United hadde ikke med seg dommeren. Det var faktisk en rettferdig dommer.

Ps. Lik behandling er et vanskelig tema. Selv om jeg hinter om at United og andre topplag får mer enn de fortjener er det vanskelig å skjønne hvorfor Wayne Rooney får karantene og at Kenny Dalglish ikke får det.

Skjønt kanskje er det et tegn på at Liverpool også holder på å bli et topplag igjen?

35-40

Jeg brakk handa på sykkel. Sykepleieren så på meg, hørte hva som hadde skjedd, lo og sa litt nedlatende: ”mellom 35 og 40 ja”. Det var visst i denne desperate aldersgruppen slikt skjedde.

Tore André Flo offentliggjorde comeback for Sogndal og enkelte valgte å kritiserte dette. Jeg tenkte: ”mellom 35 og 40 ja!!”

Nyheten kom i går og kan dermed ikke være av samme art som de comebackene man kan lese om i dag. Leser du at Hallvar Thoresen skal spille vårsesongen for Bodø/Glimt eller at Løv Ham henter Osvaldo Ardiles er det lov å sjekke datoen på artikkelen. Men Flos comeback skal altså være reelt.

Noe av det største jeg har sett de siste årene er at Erik Mykland opererte akillesene og trente seg opp til å spille i Tippeligaen. Han viste med det en så herlig og total mangel på å bry seg om sitt fotballmessige ettermæle.

Kritikken mot Flo er lignende. Enkelte vil huske han fra Brasil-kampen og ikke en som mislykkes i Sogndal. Så hva hvis han mislykkes i Sogndal? Blir Brasil-kampens betydning i norsk fotballhistorie redusert da? Blir hans beste perioder i Chelsea svakere? Flo er i konkurranse med et par andre den beste spissen Norge noensinne har hatt. Det vil han uansett være.

Det er befriende når folk som har hatt suksess nekter å hvile på sine såkalte laurbær. Jeg har i enkelte saker vært uenig med Drillo, men jeg hadde stor respekt for måten han tok over Norge igjen på. Da han sa at han brydde seg fint lite om en ny periode ville svekke hans rykte som landslagssjef.

Det samme kan sies om Lance Armstrong. 7 ganger Tour de France vinner. Og likevel gjorde han comeback. Han vant riktignok ikke Touren igjen, men kom på pallen og det er sykt. Enda et eksempel på en som hadde alt å tape og som til og med ville bli møtt med nye anklager om bruk av EPO. Armstrong altså, ikke Drillo.

Jeg prøver å holde meg nøytral når jeg ser og kommenterer fotball. Om Sogndal vinner eller taper kamper betyr personlig lite. Jeg har bare ett ønske i sakens anledning. At trener Aabrekk i løpet av vårsesongen ser bortover benken med reserver, vurderer noen sekunder og innser at det beste alternativet for å score målet laget trenger heter Toré Andre Flo.

Det hadde vært deilig for alle oss mellom 35 og 40, i en periode der det meldes at Stabæk faktisk vurderer å bruke en 15åring.