2010

Fotballåret 2010 har vært todelt. Før og etter VM. Negativ og positiv fotball. Alt etter øyet som ser selvsagt. Dette er mitt syn.

Hadde Jose Mourinho vært en grå mann hadde han vært hatet av det store fotballpublikummet. Men mannen slipper unna med det fordi han er den mest karismatiske fotballtreneren verden har sett. Han slipper unna med en i utgangspunktet svært så defensiv fotballfilosofi. Hadde Mourinho byttet utseende og utstråling med eksempelvis Evertons David Moyes, ja da spørs det virkelig!

Vi husker at Inter i mai vant Champions League, men dette laget vil bli glemt. Om tjue år huskes kanskje i fagmiljøet den enormt effektive defensive organiseringen laget sto for, særlig borte mot Barcelona, da de i store deler av kampen nøytraliserte katalanerne med én mann mindre. Det var stort forsvarsspill, men få vil elske laget. Få 30åringer vil i 2030 ha Inter som sitt favorittlag basert på Jose Mourinhos tid der.

Sommeren ble et skifte. De beste lagene i VM var i hovedsak offensive. Kanskje særlig representert ved Tyskland og Spania. Og vinnerlaget Spania var best på én ting, det som er kjernen i den moderne fotballen, nemlig kombinasjonen mellom possession og det å konstant søke gjennombrudd. Det samme som Barcelona driver med.

For å forklare. I Norge, og spesielt i forbindelse med landslaget, ses ofte gjennombrudd som kun det å komme seg bak forsvarsrekken til motstanderen. Dette gjør at et forenklet syn på Drillo-fotballen er lange baller i bakrom og deretter jage. Men det å være gjennombruddshissig gjelder også andre steder på banen.

Hvis vi ser Barcelona eller Spania spille fotball ønsker de å holde ballen i laget, men de ønsker samtidig å avansere fremover. Dette gjøre at forsvarsspillere som Pique og Puyol hele tiden prøver å spille forbi motstanderens angrepsspillere inn i midtbaneleddet. Dette prøver de selv om midtbanespillerne er markerte. Det er svært sjelden de slår direkte bakrom, de prøver og prøver å finne midtbanen.

Når de lykkes med dette prøver midtbanespillerne, og da i særklasse Xavi og Iniesta, å tre ballen igjennom til angrepsspillere, enten på baksiden av midtbanen til motstanderen eller etter hvert i det berømte bakrommet. Forskjellen på norsk fotball og spansk (landslaget og Barcelona) er at for å komme i bakrom har spanjolene gjort en tre, fire, fem gjennombrudd på veien, mens Norge ønsker at dette skjer direkte.

Enten man liker det ene eller det andre, sjelden i fotballhistorien har én spillestil, som den Spania og Barcelona sverger til, dominert så kraftig som akkurat nå. Spania gjennom å vinne VM og Barcelona gjennom for øyeblikket å være lysår foran alle konkurrentene. Ved utgangen av 2010 er det nemlig ett fotballresultat som står som det mest symbolske for året og det er Barcelonas 5-0 seier over Real Madrid den 29.november. Øyeblikket der Barcelona-stilen fullstendig knuste Jose Mourinhos ultradefensive og, ja la oss på nyttårsaften tørre å si det, møkk kjedelige fotball.

I Norge er vi på vei tilbake til 90-tallet. Landslaget vinner kamper igjen. Noen av oss misliker fotballen de spiller, andre liker resultatene. I serien har Rosenborg allerede vunnet neste sesong og spenningen blir først og fremst hvem som vinner cupen. Det er 90-tallet igjen, men nå i HD.

Internasjonalt er jeg optimist. Spania og Barcelonas forandring av fotballen fryder meg. I det vi går ut av 2010 er jeg skuffet over én ting og det er at Barcelona trakk sin ”lillebror” Arsenal i neste runde av Champions League og at et av disse lagene forsvinner ut.

Trenden er klar. Lag som tør å holde i ballen, samtidig som de søker gjennombrudd over hele banen er de som gjør det best. En trend jeg håper fortsetter og at trenere som Mourinho ikke lenger lykkes. Ja mitt nyttårsønske er at det går raka veien til h…… med Real Madrid (og et par andre lag) i 2011.

Godt nytt år til alle fotballinteresserte!

Scorer Berbatov igjen?

Lag som vinner 5-0 eller mer vinner svært sjelden neste kamp. Hvordan er det med en spiller som scorer 5, scorer han i neste?

Det er et merkelig fenomen at lag som vinner stort ikke vinner neste kamp. Det finnes selvsagt unntak, men i overraskende mange tilfeller finner man denne sammenhengen. Det kan være mange forklaringer. Som regel er det hjemmelag som vinner mer enn 5-0 og skal da spille borte neste kamp, motstanderen er skjerpet fordi de vet hvor farlige laget er, laget selv blir sløvere av å vinne så enkelt osv.

Like påfallende er det at laget som taper 5-0 eller mer svært sjelden taper neste kamp. Kanskje skjerper de seg tilsvarende. Det er uansett en fotballstatistisk finurlighet.

Men hvordan går det med spissen da? Han som scoret 5? Som Dimitar Berbatov

gjorde mot Blackburn sist. Vil Berbatov makte å score igjen i sin neste kamp mot Blackpool? (I denne sammenhengen legger vi kampen mot West Ham i Ligacupen til side. Den er ikke vesentlig da United stilte med sterkt redusert mannskap. Berbatov spilte jo heller ikke..)

Berbatov er vanskelig å bli klok på. En glitrende fotballspiller, men ofte mer profilert på grunn av sine finesser enn nødvendigvis goalgetteregenskaper. Og at han av og til virker nesten uinteressert. Derfor var ikke minst måten de 5 målene mot Blackburn kom på overraskende. Utenom hans tredje da…

For å ta det først. Hans tredje mål er det jeg forbinder med Berbatov. Han startet angrepet med en teknisk lekkerbisken av et hælspark og så en utsøkt langpasning sekunder senere. Kom så luntende etter og klinket ballen i nettaket.

De 4 andre målene derimot…

Nr: 1: Rooney headet et innlegg videre og Berbatov kjempet seg foran forsvareren og flikket ballen i mål.

Nr: 2: Berbatov snappet et tilbakespill.

Nr: 4: Ballen ble taklet til ham av en Blackburn-forsvarer inne i feltet.

Nr: 5: Prøvde å legge inn, ble blokkert og satte så ballen i åpent mål.

…er rene goalgettermål! Snappe tilbakespill og kaste seg foran forsvarere? Nei det er egentlig ikke Berbatov det. En Berbatov som ikke hadde scoret på ti kamper. Og den gangen scoret han 3!!

Jeg har tenkt mye på Berbatov denne uken og er svært spent på om han greier å score i to kamper på rad. Hadde han porsjonert ut målene og heller scoret ett mål i 5 kamper på rad, kombinert med sine tekniske finesser, ville han blitt enda høyere rangert blant verdens spisser. Det store spørsmålet er derfor: kan han putte mot Blackpool også eller er det litt for kjedelig for ham?

Hva tror dere?