Spissprestasjoner på øverste hylle

Champions League er i gang igjen. Og i glimt ser vi hvor høyt nivået er. Det er prestasjoner på øverste hylle, som gir flere og flere argumenter til Mourinhos påstand om at CL er bedre enn VM.

Å se Arsenals klikk-klakk-spill er en nytelse. Frispark blir ikke mye bedre enn det Shakhtar Donetsks Srna avgjør kampen mot Partizan Beograd med. Og Zlatan viser en enorm psykisk styrke ved å score to mål etter alt det surret han har vært gjennom i det siste.

Men det er spesielt to andre situasjoner jeg bet meg merke i. Som gammel spiss var det Müller og Higuaíns scoringer jeg likte best.

Müllers 1-0 scoring hjemme mot Roma var et lite kunststykke. Han skjøt ganske så hardt, med mye ytterskru og dupp ned i motsatt hjørne. Mange spillere, og da internasjonale toppspillere, med den kroppsstillingen han hadde i skuddøyeblikket ville blåst ballen ut til innkast på motsatt side.

Ofte curler spillere ballen i motsatt hjørne, slik Müller her gjorde. Men da bruker de innsiden av foten. (Naturlig hadde det vært for en venstrebeinskytter i Müllers posisjon). Müller som høyrebeint stolte mer på yttersiden og utførte sparket perfekt. Årets mål så langt i CL.

Og så likte jeg Higuaíns 2-0 scoring mot Ajax. Først var han med inn i feltet da Mesut Özil bestemte seg for å skyte. Et tidlig innlegg og Higuaín ville vært på det også. Özil skjøt og fikk selv returen. Men da fra for skrått hold. Alle de nærmeste Ajax-spillerne falt inn i eget mål, mens Higuaín gjorde den klassiske motsatte bevegelsen som kun de beste spissene gjør, han rygget ut igjen i feltet og sto da helt alene da Özil la inn foran mål.

Det er alltid rart å se toppscorere som Higuaín få stå alene fra 5 meter, men det var altså bevegelsen i forkant som gjorde det. Og Higuaín kommer til å score flere lignende mål i år.

Cristiano Ronaldo viser litt det motsatte da han bommer på åpent mål i samme kamp. Han har det så travelt med å komme frem at han nærmest løper over ballen. Der hadde Higuaín med stor sannsynlighet scoret. Det er drygt å si det, men Ronaldo er ingen naturlig målscorer. I sin beste sesong i United, da han scoret hele tiden og var verdens beste spiller, var det likevel ikke de klassiske måltyvscoringene som preget spillet hans. Der er Higuaín et mye bedre eksempel.

Det var en god start på CL dette. To scoringer jeg digget og andre prestasjoner helt i verdensklasse. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball

Det etableres ”sannheter” innen fotball. Og de er vanskelig å rokke ved. De blir stående uimotsagte og det kan være farlig.

En av de mest brukte er om Daniel Braathen. Jeg har aldri vært i en samtale, der han har dukket opp som tema, uten at uttrykket ”av-og-på-spiller” har blitt brukt.

Dette er ikke farlig. Sikkert ganske så irriterende for Daniel Braathen selv, men ikke farlig. For er ikke alle spillere av-og-på til en viss grad?

Farligere er utsagnet : ”finanskrisen er bra for norsk fotball”. Av en eller annen grunn har dette blitt en nærmest vedtatt sannhet.

Dette er ren og skjær tullprat! Men hvorfor har det blitt hevdet?

Bakgrunnen er at mindre penger i toppklubbene førte til at en del yngre spillere fikk sjansen på tippeligalagene. Og på kort, veldig kort sikt, kan man da si at det var bra. Kanskje ville ikke fullt så mange unge spillere ha fått spille hvis økonomien var som den var for noen år siden.

Men det som glemmes alt for fort i slike diskusjoner er hva annet som skjer. Ja, noen unge spillere slippes til fordi klubbene må kutte i lønnsbudsjettene, men det er også andre navn på disse samme budsjettene. Finanskrisens ettervirkninger blir også at det kuttes i personell og da ofte spillerutviklere.

Fotballforbundet merker også at det har blitt mindre penger. Og i dagens Aftenposten kan vi lese at forbundet må si opp spillerutviklere i kretsene. (Tidligere i år kuttet de i reisebudsjettene til 2.divisjon, en annen viktig utviklingsarena for norske fotballspillere.)

Forbundet gjør dette selvsagt fordi de må, men det er vel ingen i forbundet som innerst inne mener at det er til norsk fotballs beste.

Finanskrisen er ikke bra for norsk fotball. På sikt kan følgene bli svært så kjedelige hvis klubber, forbund og kretser fortsatt må kutte i trenere nedover i aldersklassene. For disse spillerne som har sluppet til, fra Marcus Pedersen til Henriksen og mange flere, de har ikke blitt gode helt av seg selv.

Kanskje er det spillerutviklere i bedre økonomiske tider som har hjulpet dem. Spillerutviklere som nå spares inn…