Hastesak

Er det noen som vet hvor jeg kan få tak i en FCK-drakt? Jeg skal se kamp i kveld og har ingenting å ha på meg.

Jeg har holdt med FCK siden jeg bodde i kort avstand til København for noen år tilbake. Da var jeg ofte og så lagets hjemmekamper. Fremtidige danske Tippeligaimporter som David Nielsen og Todi Jónsson presenterte seg. Norske Thomas Gill sto noen kamper i mål og Brian Laudrup trappet ned før han ombestemte seg og dro til Ajax.

Men hvem er det jeg tror jeg lurer? Noen har kanskje gjennomskuet at jeg ikke er hardcore FCK-supporter i utgangspunktet. Ikke utenom i kveld i alle fall.

De siste dagenes debatt har vært som bensin på bålet mitt. Igjen diskuteres det om Rosenborgs deltakelse i Champions League er til det beste for norsk fotball. De mest bastante uttalelsene har kommet fra: Ola By Riise, Nils Arne Eggen, Erik Hoftun, Rune Bratseth og Nils Skutle. Alle slår ettertrykkelig fast at JA! seier i København er selvsagt til norsk fotballs beste. Det er jammen bra pressen kjører et nøytralt utvalg av meningsbærere. En stund var det som om kun Osama bin Laden skulle ha uttalt seg om 11. September.

Men så leste jeg en sak på Nettavisen. Der hadde de spurt en del andre trenere og klubbledere. Og jaggu klarte også de å brekke ut av seg at de heiet på Rosenborg. Kunne dette forekommet i andre land enn Norge?

Eller var det slik at Real Madrids klubbledere holdt med Barcelona da de selv røyk tidlig ut i årets CL-turnering? Står Arsene Wenger og jubler over Manchester Uniteds fremganger? Eller driver resten av Europa faktisk med konkurranse.

Utenom Rosenborg-systemet kan jeg forstå en mann som Nils Johan Semb. At han heier på Rosenborg er naturlig. Hans suksess i jobben som toppfotballsjef måles i norske resultater. Vinner landslaget er det bra. Gjør et klubblag det bra i Europa er det bedre enn at samtlige ryker for Motherwell. Men utenom Semb og andre i Fotballforbundet skjønner jeg ikke hvorfor resten av oss skal håpe at Rosenborg vinner.

Derfor har jeg blitt riktig så glad i Martin Andresen de siste dagene. Jeg har vært på Ullevaal og sett Vålerenga knuse Start og Sandefjord med svært underholdende fotball, men det er ikke på grunn av dette at jeg er blitt glad i VIFs trener. Nei, han er den eneste jeg har sett som skikkelig har tatt stilling mot den late og trygge strømmen av meninger ellers. Og sagt at lag uten ambisjoner de heier på Rosenborg.

Martin vil selv til CL med Vålerenga. Han vil vinne serien og da ønsker han ikke at Rosenborg skal få ytterligere 100 millioner pluss i en allerede svært full klubbkasse.

Martin Andresen fremstår for meg i denne saken som den eneste med skikkelige ambisjoner. Kanskje han vet hvor de selger FCK-drakter?

Proff og kanskjeproffer

Norge slår et reservepreget fransk landslag på Ullevaal og Rosenborg greier 2-1 hjemme mot FC København. Da er det selvsagt ikke godt nok at Moa går til Hannover.

De siste årene har vært en nedtur for norsk fotball. Dette hvis vi setter likhetstrekk mellom Rosenborg og landslagets resultater og norsk fotball. Eller flaggskipene som mange ynder å kalle dem. Jeg skal ikke diskutere så mye disse sammenhengene, heller legge ut en påstand: Det er utrolig arrogant å si at det var dumt av Moa å gå til Hannover!

Som fotballspiller bør man ta hensyn til tre faktorer når man skal vurdere tilbud fra andre klubber.

Sportslig kvalitet

Økonomi

Beliggenhet

Den sportslige kvaliteten på den tyske ligaen er ubestridt høyere enn den norske. Tyskland spilte til tider den beste fotballen under VM, med en tropp utelukkende bestående av Bundesliga-spillere. Jeg skal innrømme at jeg så flere Vålerenga-kamper enn Hannover-kamper det siste året, men tipper at det tyske laget holder minst like høy standard, selv om de så vidt berget plassen.

Økonomien er også bedre i Bundesliga enn i Tippeligaen. Blant supportere er det jo selvsagt populært å si at spillere skal spille for drakta og ikke for penger, men det er ikke så enkelt når det gjelder deg selv. Jeg tror de fleste supporterledere hadde skiftet klubbtilhørighet for noen millioner ekstra i året, selv om de aldri kommer til å få et slikt tilbud og dermed aldri kommer til å innrømme det. En fotballkarriere er kort, hvis Moa eller andre spillere kan sikre seg økonomisk uten at dette raserer karrieren bør de gå. Man må tenke seg to ganger om hvis man får tilbud fra et bunnlag i Nordkoreansk 2.divisjon, men ellers…

Beliggenhet. Hannover ligger i kjøreavstand til kule byer som Hamburg og Berlin m.fl. Dessuten innebærer et slikt klubbskifte muligheten for å lære seg et nytt språk (nå kan det hende at Moa kan tysk, men han blir i så fall enda bedre…). Skulle spillere kun gått etter beliggenhet måtte de ringt Soler i New York, men Hannover vil også være en spennende utvikling kontra det å hele livet bo langs Ring 3.

Totalt: Moa gjorde det eneste riktige i en vanskelig tid, i et vanskelig marked der tilbudene ikke sitter like løst som før. Og dere andre må tenke dere om før dere sier at det er like bra å bli i Tippeligaen.

Neste mann ut?

Uten å nevne konkrete navn har det vært eksempler på overganger som har forbauset. Der spillere som ikke har levert har havnet i gode utenlandske klubber. Men det var før, da det var andre tider økonomisk.

Som sagt ville det nå vært svært risikabelt for Moa å si nei hvis målet var å komme ut. I Tippeligaen er det mange spillere som for noen år siden med letthet ville havnet i utlandet. Spesielt gjelder dette to Rosenborg-spillere, nemlig Anthony Annan og Michael Lustig.

Annan har i flere sesonger vært Tippeligaens desidert beste defensive midtbanespiller. Og Ståle Solbakken har rett i at det er et enormt minus for RBK å miste ham i karantene foran returmatchen mot FCK i Danmark. At han dessuten spilte fast på Ghana i VM sier også sitt.

Lustig er den fremste eksponenten i Norge for det offensive backspillet. Det er vanskelig å huske en back som har kommet så mange ganger inn i motstandernes 16meter som den svenske landslagsspilleren.

Fredrik Stoor rakk akkurat å bli solgt før finanskrisen. Lustig ville og ha blitt det med litt bedre timing på karrieren. Disse to er eksempler på hva flaks har å si i en karriere, eller var Stoor så mye bedre enn Lustig? Ikke f…

Og ellers så har jo Erik Huseklepp spilt én god omgang.

Hvem andre kan bli solgt før august blir september?

Sovende fotballregel

I nesten hver eneste serierunde oppstår diskutable situasjoner i Tippeligaen. Holding, hands, straffer, gule og røde kort. Dommere, spillere og eksperter sliter med å bli enige. Grunnen er skjønn. Dommerne må bruke skjønn og det er jo som kjent et vidt begrep.

Ble Lillestrøm snytt for straffe eller ikke? Og ikke få meg i gang om hands, det er det nærmest umulig å forstå seg på. Så jeg skal la disse ligge. Og heller skrive om en regel som ikke er basert på skjønn. En regel som kun er basert på klokka. Og det er at keeperen ikke har lov til å holde ballen i mer enn 6 sekunder.

Thomas Myhre hevdet en gang at han er den eneste som har blitt avblåst for brudd på denne regelen. Nå er sikkert ikke det helt sant, men jeg kan faktisk ikke huske å ha sett dette i noen toppkamper i Norge. Og jeg lurer litt på hvorfor.

I kveld møttes Odd og Lillestrøm. Det finnes ikke kjedelige fotballkamper, selvsagt gjør det ikke det, men det var små perioder av den kampen der jeg kunne ha tenkt meg en anelse mer action. Og det er i slike perioder jeg begynner å følge med på rariteter.

Derfor bet jeg meg merke i at Odd-keeper Andreas Lie syntes å holde ballen litt vel lenge i midten av 2.omgang. Stillingen var 2-1 til Odd og jeg hadde medfølelse for at Lie ikke hadde det direkte travelt. Men dette tok da usedvanlig lang tid, gjorde det ikke?

Publikums reaksjoner gjorde meg i tvil. Kun en og annen spredt piping hørtes gjennom høytalerne. Innbilte jeg meg at Lie holdt ballen for lenge? Det er da det er deilig å ha disse nymotens boksene fra Canal Digital. De som muliggjør spoling i direkteprogram. Sitter man på en stadion har de jo ikke lov å vise slike repriser, men spoling hjemme er heldigvis tillatt! Jeg spolte tilbake og fant ut at det tok 15 sekunder (pluss minus et par tideler) fra Lie fanget ballen til han sparket den ut.

Odd vant kampen. Det er selvsagt ikke sikkert at Lillestrøm hadde scoret i de 9 sekundene de ble snytt for, men det er litt merkelig at én enkel regel, totalt blottet for skjønnsbehov, ligger og sover. Kan ikke dommerne bruke den av og til?

I verdensklasse

Det har blitt brukt mange forskjellige forklaringsmodeller på hvorfor færre norske spillere blir utenlandsproffer nå enn for ti år siden. Internasjonal finanskrise, flere aktuelle selgerland og ikke minst den synkende kvaliteten på norske spillere. Mest sannsynlig er det flere årsaker, men én ting er likevel sikkert: Moa burde bli hentet nå.

For oss som så Moa spille for Vålerenga mot Start i går er det nærmest en selvfølge at han må bli solgt i augustvinduet. Moa var nemlig en konstant trussel. I løpet av kampen presset han frem returer som ble mål og hadde et fantastisk forarbeid til Bengt Sæternes sitt andre. Han scoret sitt første med høyre, men der tror jeg faktisk han var litt heldig med skuddet (uten at det betyr så mye).

Men det var på hans to siste scoringer han viste storhet og hvorfor han bør bli hentet av en større klubb. På 5-1 scoringen mottok han en hard stikkpasning fra Sæternes inne i feltet. De fleste norske spillere ville ha dempet ballen, så orientert seg og gitt nærmeste forsvarer (Bård Borgersen) tid til å komme i press. Moa gjør ikke det. Instinktivt dempet han ballen vekk fra Borgersen, innover i feltet over mot sin høyre fot. Så lynraskt reverserte han skuddet med høyre ned i nærmeste hjørne forbi en sjanseløs Høie. I bakgrunnen skimtet vi en Borgersen som visste han var grundig lurt.

Etter det praktfulle forarbeidet til Sæternes 6-1 scoring var det igjen Moa som ble spilt fri inne i feltet. Harmeet Singhs stikker var god, men Moa var fremdeles på svært skrått hold og hadde Pepa fra Start nesten oppå ryggen. Han prøvde det eneste mulige, han klinket ballen mot nettaket. Og igjen, her skiller han seg fra de andre i Tippeligaen. De ville ha sendt den ballen langt opp til Klanen bak mål eller til nøds tvunget frem en redning. Moas avslutning var klinisk. Den var knallhard og utagbar. Den var rett og slett i verdensklasse.

Nå er ikke Moa som spiller helt i verdensklasse ennå. Men det er internasjonalt snitt over bevegelsene hans og ikke minst det han gjorde på 5-1 og 7-1 scoringen. Forhåpentligvis blir han solgt, det norske landslaget trenger flere klassespillere å velge blant i utlandet. Selv om det vil være trist for Vålerenga som virkelig begynner å ligne på et fotballag om dagen…