Jönsson på avgang

Så ble det endelig offisielt: Jan Jönsson tar over Rosenborg. Skjønt noen direkte bombe var kanskje ikke akkurat det…

Men, foran siste kamp, som var nettopp Stabæk mot Rosenborg, tok det av hos Stabæk-supporterne. De nærmest forlangte at Jönsson gikk av, innrømte at han skulle trene Rosenborg, eventuelt avkreftet at han skulle trene dem, kort sagt Jönsson måtte gjøre et eller annet.

Jönsson gjorde ingenting, han bare ledet laget med full bakking fra klubbens ledere og spillere, ikke minst Nannskog som sa at supporterne ”pisset Jönsson i trynet” ved å hevde at treneren ikke hadde full fokus på å vinne mot Rosenborg.

Det er frustrerende for en klubb å miste sine beste spillere eller da treneren til en større og konkurrerende klubb (selv om jeg kanskje sier litt i mot Ronny Deila her…), men hvorfor haster det alltid slik med en avklaring? Det vil ikke være sjokkerende hvis Jönsson får spørsmål om han har tankene andre plasser i ukene som kommer. Spesielt hvis Stabæk skulle tape fotballkamper.

I en slik overgang vil det være et problem for Stabæk å fortsatt ha Jönsson som trener kun hvis han skulle være så uprofesjonell at han ikke har maks innsats for klubben. Men ærlig talt, Jönsson har som den lengst sittende treneren i Tippeligaen fortjent bedre enn slike tarvelige mistanker.

En trener har kjærlighet til klubben han er i, men drivkraften er ofte enda sterkere i forhold til spillerne, støtteapparatet, de nærmeste lederne rundt laget. Dette er mennesker han lærer å vinne og tape sammen med. Mennesker en trener blir glad i. Han slutter ikke være det fordi han skal skifte jobb til nyttår. Jönsson fortjener å slippe kritikk for å skifte jobb og bør få jobbe videre ut året også med supporternes absolutte velsignelse.

Det er mange eksempler på at trenere på avgang har gjort gode jobber. Selv hadde jeg Hareide som trener i Helsingborg i 1999. Vi vant serien, selv om Hareide tidlig i sesongen kunngjorde at han ville forlate klubben til fordel for Brøndby. Drillo hadde jo også bestemt seg for å gi seg etter VM i 98 og det gikk jo brukbart for Norge. Og nærmere i tid og tema, Erik Hamrén tapte ikke med Rosenborg i 2010 før han stakk til Sverige og ble landslagstrener.

Det er mulig å få til, det er kun opp til den enkelte, og når Jönsson har levd, åndet og lyktes med Stabæk i snart seks år bør han få fortjenestemedalje fra klubben. Det virker som klubbens ledere støtter dette, forhåpentligvis gjør supporterne det også.

For alle burde lære litt av Sandefjords supportere som hyllet Erik Mjeldes tilbakekomst til stadion…

Møkkalag!

Vær så snill, ikke les videre hvis du kommer fra Nederland eller av andre årsaker holder med de oransje.

Jeg satte meg ned og så Nederland-Uruguay i kveld. Deilig, tenkte jeg. Å se et oppgjør der jeg er rimelig nøytral i utgangspunktet. Kanskje blir jeg ikke så engasjert. Etter hvert sto fråden ut av kjeften min. Møkkalag var omtrent det eneste jeg fikk frem.

Til slutt holdt jeg intenst med Uruguay. Dette Nederland var da virkelig ikke Cruyffs eller Rinus Michels Nederland. Det Nederland jeg var oppvokst med å elske på 70-tallet Det var ikke bare at de var blitt mer defensive. Nei, jeg hadde ikke så store problemer med det. Verst var det at de fremsto rett og slett som usympatiske.

Først var det den store midtbanegeneralen van Bommel. Alt han var var et eneste stort frispark. Hver gang kom han litt for sent inn i dueller og sparket ned en motspiller. Så holdt han selvsagt hendene uskyldig opp over hodet. På slutten av kampen var jeg dessuten helt sikker på at han faket smerte da han mistenkte at dommeren var på vei til å gi ham et nytt gult kort. ”Vær så snill, vis ut fyren”, ba jeg til tv-skjermen uten å bli hørt.

Så var det den bortskjemte drittungen van Persie. I en årrekke har jeg ventet på at han skal eksplodere, en spiller jeg trodde skulle bli helt i topp tre verdensklasse. Skader har satt ham tilbake gang på gang. Jeg respekterer det. Jeg respekterer også at han ble sint for å bli tatt av banen tidligere i mesterskapet. Slikt skjer. Men ellers, se på ham! Han gjør nesten ingenting og han jubler nesten ikke ved scoring. Og blikket hans etter kampslutt. Det var som han ikke var reelt glad. Han skal spille VM-finale. Skulle tro han kunne koste på seg et ekte smil. Send fyren til Frankrike! Han kan lære litt om lagånd der.

Og så faller de hele tiden. Til og med Boulahrouz begynte å filme. Skjønt det er vel ikke annet å vente når han spiller på samme side som Robben. Som trener har jeg som prinsipp å aldri si at en spesiell motspiller skal tas hardt. For en slik beskjed kan føre til overdrevne taklinger og plutselig har man ødelagt en karriere. Det er det ikke verdt uansett. Men hadde vi møtt Robben spørs det om jeg ikke hadde bedt venstrebacken min om å takle ham over og bak reklameskiltene likevel. Slik at han kunne ligge der et kvarter og syte usett. Han er en av verdens absolutt beste offensive spillere, men bidrar enda mer til at jeg synes at Nederland har blitt et møkkalag! Et kynisk defensivt nedbrytende møkkalag fullt av skuespillere.

Og når man først begynner å ergre seg over et lag har de selvsagt flaks og atter flaks. Alt går selvsagt stang inn og forsvarere fra Uruguay som Brasil setter sin egne keepere helt ut av spill på skudd/innlegg som i utgangspunktet var helt ufarlige. Sneijder må vel snart ha brukt opp flaksen sin i dette VM nå!

Som kjent møtes Tyskland og Spania i den andre semifinalen. Opp gjennom årene kan jeg aldri huske å ha holdt med et tysk lag i noe som helst. Men skulle de slå Spania, vil jeg heie på dem alt jeg kan i finalen.

Og beklager at jeg ble litt subjektiv denne gang…

De balanserte semifinalene

At Uruguay, Nederland, Spania og Tyskland er de fire gjenværende land er ikke sensasjonelt, men likevel noe de færreste hadde tippet. Før kvartfinalene hadde de aller fleste satt pengene sine på Argentina eller Brasil. Det er vanskelig å være påståelig i dette VM…

Kanskje er det balansen i lagene som ikke har vært sterk nok hos flere av favorittene. Brasil, som var på papiret knallsterkt bakover, med 3 av Inters 5 bakerste, hadde ikke de samme store stjernene forover. (Man kan argumentere at Gilberto Silva er over middagshøyden og at ingen av spissene har vært helt i ypperste verdensklasse det siste året.) Argentina på sin side hadde overflod av angripere, men kanskje ikke like sterke spillere bak. Og derfor selv om eksempelvis Lucio og Messi ville forsterket alle de fire gjenværende lagene er disse lagene kanskje jevnere besatt, mer balanserte…

Balansen i spillet har også vært utslagsgivende i VM. Lag som har ensidig forsvart seg eller ensidig angrepet har feilet. Til i alle fall min store glede røk Hellas og Sveits, to av historiens aller kjedeligste lag, ut snarest mulig i VM. Mens Mexico og Chiles i perioder hodeløse offensive fotball også ble straffet. Og det er vel liten tvil om at Nederlands sterkere fokus på det defensive har ført til en kanskje farligere utgave.

Uruguay, som stort sett har ligget i forsvar siden 1930, har også fremstått som mer slagkraftig. Takket være to av turneringens absolutt beste angripere i Forlan og Suàrez. Spennende å se om de fremstår like godt komponert i dag siden Suàrez må sone. Uruguay kan da ikke vinne, kan de det?

Foruten skader og suspensjoner vil nok lagene fortsette på samme måte som før i mesterskapet. Med ett mulig unntak. Jeg ser for meg at del Bosque har litt problemer med å bestemme seg for laget som møter Tyskland i morgen.

For Spania, som på forhånd var den helt store favoritten, har tross semifinaleplass skuffet så langt i mesterskapet. De har hanglet seg videre og flere av stjernespillerne har vist sviktende form. Spesielt gjelder dette Torres. Mens han i EM for to år siden periodevis hadde et utenomjordisk samarbeid med Villa har de to ikke funnet tonen i mesterskapet. Villa har fortsatt å score mål, mens Torres egentlig har gått mest i veien. Laget har hevet seg når Fabregas har avløst Liverpool-spissen og spørsmålet blir selvsagt, hva gjør del Bosque? Velger han det som har sett best ut eller tør han ikke endre et lag som har kommet så langt? Han må huske at de har tapt mot Sveits og ellers vært heldige med trekningen. Paraguay i en kvartfinale! Det har unektelig vært best med Villa sentralt og Fabregas i en hengende rolle…

Skal vi bedømme ut fra prestasjonene så langt er Tyskland utvilsomt det beste laget. I tre kamper har de scoret 4 mål, de har rett og slett vært strålende. Spørsmålet er om de går i samme fella som i 2006. Også da begynte Tyskland overraskende godt, men røk ut i semifinalen.

Uansett, én ting fortjener Tyskland nå, at vi slutter å sammenligne fotballen deres med maskiner.

Konklusjon: Tyskland har vært best, Nederland bedre komponerte enn noengang, Spania ikke vist sitt beste ennå, Uruguay overraskelseslaget. Derfor vinner… Ja hvem f… tør tippe i dette VM?