Gi oss en nyhet!

Kan det ikke komme en liten sensasjon? Bare en sjokkerende nyhet som overgår alt, og som gjør det spennende med Tippeligastart!

Vi som gleder oss til OL er over og at Tippeligaen starter igjen trenger det nå. Noe som overgår Tora Bergers 33 plass, Moans 9 plass eller Bjørndalens snøvær. Vi trenger noe som skyver disse vekk fra tekst-tv og internett.

Det er ikke bare min manglende vintersportsinteresse som taler her. Jeg savner de store nyhetene fra Tippeligaen. For vel er det interessant å lese om Hamren eller Jönsson i Rosenborg eller ansettelsesforholdene i Fredrikstad, men jeg savner nyheten om en stor overgang. En som kan få opp forventningene. Enten en utenlandsk kjent spiller som kommer, eller en stor overgang innad i Norge. Slik som eksempelvis da Helstad gikk til Brann eller Iversen til Rosenborg. Store overganger der du tenker, wow nå skjer det noe! De blir farlige.

Med unntak av Hønefoss har det vært temmelig tamt på overgangsmarkedet i vinter. Og med fare for å tirre på meg min tidligere kollega Ole Bjørn Sundgot tror jeg neppe Hønefoss vinner Tippeligaen. Topplagene står omtrent som før. Og i en periode der fokuset har vært ekstremt på kostnadsbesparelser skjønner jeg at det blir slik. Profiler forsvinner heller ut av landet, slik som tilfellet med Mame Biram Diouf og Marek Sappara. Og klubbene tør ikke investere de 10-15 millionene en ny Sappara eller Frillo koster.

Men. Vi trenger det. Norsk fotball trenger slike overskrifter. Ellers blir det fort kjedelig og ingen ønsker at publikumstallene skal fortsette nedover. Patrik Ingelsten hos Viking kan bli en suksess. Diogo hos Stabæk likeså. Men den sensasjonelle signeringen uteblir foreløpig.

Hvem tror dere er den beste signeringen gjort til nå i vinter?

Nedtelling til OL

Like før jul skrev jeg et blogginnlegg om vinteridretten. Dette utløste til dels sterke reaksjoner og jeg har i ettertid prøvd å følge mer med for å se om jeg kunne ta så feil. Kunne det egentlig være interessant å følge vinteridretten?

Selvsagt gikk jeg kjapt på en smell. Det var like stereotypt å se hopprenn som jeg husket og jammen hadde det kommet enda noen nye langrennsdistanser siden sist. Men det som fascinerte meg aller mest var krangelen mellom Børge Stensbøl og Jarle Aambø. Eller i alle fall den delen som gikk på hvor mange medaljer Norge skulle vinne i Vancouver.

Aambø trodde på 20-25 medaljer og håpte på 35, mens Stensbøl var noe mer pessimistisk. Jeg, på min side, syntes dette var altfor lite. Jeg mente å huske at Norge tok ca 200 medaljer i et vinter-OL.

Det er andre idretter som interesserer meg utenom fotball. Jeg ser eksempelvis hele finalen mellom Federer og Murray i Australian Open. Jeg ser sportsendinger. Og da kan jeg ikke unngå å merke at det nærmer seg. At OL kommer nå. At det blir tunge dager dominert av snørr hengende ut av slitne skiskyttermunner. Nedtellinger i TV og aviser. Snart bare en uke igjen…

En sak som verserte på nyhetene i dag interesserte meg. Og overraskende nok handlet det om nettopp skiskyting. Jeg har uttalt meg negativt om konkurransen i den idretten og pleier kjapt å bla over det som skrives. Nyheten i dag var at Ole Einar Bjørndalen hadde mistet geværene sine. Spørsmålet ble da: ville dette forverre mulighetene for Norges totale medaljefangst?

Til alle vinteridrettfantaster der ute kan jeg berolige: nei, det har ingenting å si. For det første er det stor sannsynlighet for at Bjørndalen tar gull uten gevær. Eller i det minste medalje. Han trenger da ikke kaste bort tid på å skyte, kan gå rett på strafferundene og vil som alltid kunne velge egne traseer i løypa. For det andre vil jo nærmeste utfordrer til Bjørndalen være en ny nordmann. Så slapp av, geværer eller ikke, medaljer i skiskyting det får Norge!

Ellers er det bare å si lykke til for alle som elsker å følge med på OL. Jeg skjønner at det er festlig for enkelte å se et utvidet Norgesmesterskap fra Vancouver. Jeg håper bare vi kan holde diskusjonen her under på et saklig nivå. Hvis ikke må jeg ta av hanskene i forhold til vinteridretten…