For streng straff

Semifinaler blir ofte skjemmet av spillernes frykt for karantener. Det var lenge synd på Harmeet Singh i går mot Molde (helt til det selvsagt ble enda mer synd på Andreas Nordvik!).

Harmeet Singh fikk gult kort i semifinalen og måtte ha stått over en eventuell finale på Ullevaal. Gutten så helt knust ut der han sprang rundt etter det gule kortet. Det var han som hadde skutt Vålerenga i ledelsen. Sto resultatet ville han bli den store helten som skaffet cupfinale. Men denne skulle han altså ikke få spille. For et simpelt gult kort. Straffen er alt for streng!

En cupfinale er et høydepunkt i en fotballkarriere. Mange opplever det kun 1 gang, de fleste aldri. Men for de aller mest uheldige oppleves den fra sidelinjen. Enten fordi man er skadet eller fordi man har fått karantene.

I tilfeller slik som med Singh, der spillere får (et riktignok velfortjent), men tross alt ufarlig gult kort, burde de ikke straffes med å misse en cupfinale. Det hadde vært mye mer sympatisk hvis spilleren eventuelt måtte stå over en seriekamp.

Finaler er høydepunkt også for supporterne. De to beste cuplagene møtes på et fullsatt Ullevaal til avslutningen på fotballsesongen. Utenom en seriefinale, det desiderte høydepunkt av en kamp mellom to klubblag. Da fortjener alle å få spille med sine beste lag.

Kan ikke denne regelen endres? I kveld spiller opptil 10 spillere med kniven på strupen når Aalesund møter Odd. Et lite feilskjær og kortet flyr opp av lomma. En bortsparking av ball, en liten holding, en eller annen bagatell i kampens hete og cupfinalen forsvinner.

Å misse en cupfinale er for streng straff. Skjønt Harmeet Singh ville vel ha mistet plassen til Martin Andresen likevel…

La oss ikke godte oss

Vi har for lett for å godte oss over andres ulykke. Kanskje ligger det menneskets natur. Svært tydelig kommer dette frem i forbindelse med problemene til Lyn.

At «utenforstående» som Trygve Hegnar går til angrep mot økonomistyringen i Lyn og håper de går konkurs er én ting. Hegnar har et annet blikk på virkeligheten enn vi som jobber innen fotball. Fotballøkonomi er annerledes enn bedriftsøkonomi, i alle fall har det vært praktisert annerledes. Det er ikke mange rike onkler som spytter inn penger inn i en restaurant som går med underskudd. Da kommer gråpapiret på vinduet opp. Fotballen har blitt bortskjemt med at det ordner seg til slutt på et eller annet vis, og de aller fleste av oss som jobber innen fotball kaster gampesteiner i glasshus hvis vi uttaler oss alt for negativt om driften i Lyn.

Og hvorfor godter vi oss? Litt for mange «fotballfolk» ler litt i skjul over Lyns enorme utfordringer. Er ikke Lyn heller en klubb vi alle egentlig burde heie litt på? Har ikke klubben gjennom årelang satsning på yngre spillere vist vei og fortjener de ikke heller sympati enn tilnærmet ondskap?

Nå er det masser vi ikke vet om hvorfor det har gått så galt i Lyn. Klubben har tross alt hatt den tvilsomme æren at det har blitt skrevet en dokumentarisk bok om en overgangssak (Mikel-saken). Og det er grunn til å tenke tanken at hvis det gikk så over stokk og stein i én sak, så finnes det kanskje en del hunder og katter og diverse annet begravd. Men, og det er et stort men, dette er først og fremst et ledelsesproblem. Det hadde vært så mye enklere hvis en leder eller to mistet jobben enn at en hel fotballklubb risikerer å forsvinne. En av de historisk store klubbene. Det er tross alt ikke mange norske klubber som har nådd kvartfinale i europacup.

Sympatien min går også til spillerne. Ekstremt talentfulle spillere som Magne Simonsen, Davy Claude Angan, Jo Inge Berget og flere opplever en utrolig spesiell utviklingsarena. De spiller for en klubb som når som helst kan bli tvunget til å legge inn årene. Når som helst kan spillerne miste verdifull spilletid i startgropen av karrieren som de er i nå. Det må være ufattelig vrient å forholde seg til når man er tenåring. Og også når Norges Fotballforbund egentlig bare forverrer situasjonen. Tenk å være ung, talentfull og så skal du bli nektet å spille fotball. Fordi noen ikke har behersket regnskap og at NFF bestemmer seg for indirekte å straffe de eneste helt uskyldige, nemlig spillerne. Det bare å håpe at NFF tar til fornuften og snur i denne saken. Skulle Lyn gå konkurs må spillerne få lov til å skifte klubb umiddelbart!

Vi i Skeid ligger mildt sagt utsatt til på tabellen. Teoretisk kan vi fremdeles berge plassen på normalt sett, men det må da et mirakel til. Mange har hevdet at vi likevel kan komme til å spille i Adeccoligaen til neste år. Dette hvis Lyn og et par klubber til blir flyttet ned i divisjonssystemet. Vi hadde selvsagt sagt ja til plassen hvis dette skjedde, men med hånden på hjertet kan jeg si at jeg håper ikke at dette skjer. Fordi dette innebærer konkurser for andre. På et eller annet vis håper jeg at det ordner seg for Lyn og alle andre. Høsten blir knallhard for flere av oss, mange kan havne der Lyn er.

Blir Zlatan verdens beste?

Zlatan Ibrahimović scoret sitt første mål for Barcelona i helgen. Mye har blitt spådd om hans fremtid i den katalanske klubben, fotballinteresserte verden over er uenige. Var det lurt å bytte ham med Eto’o osv…

Eto’o og Zlatan er to helt forskjellige spillertyper. Spesielt synlig er trusselen i bakrom. Her er Eto’o mye giftigere. På den andre siden er Zlatan et mye bedre oppspillspunkt.

Zlatan hevdes å være for egoistisk Barcelona, både i fremtoning og i spill. Men det er verdt å merke seg hans bakgrunn. Fra Malmö ble han hentet til Ajax. Laget som moderne Barcelona på mange måter er formet etter. Først og fremst gjennom Johan Cruyffs vandringer mellom de to klubbene. Spillestilen vil ikke komme som noe sjokk.

Likevel, Zlatans fremtid i Barcelona blir enten himmel eller helvete. Alle klubbskifter kan gå galt, selv om talentet hans ubestridt er stort nok. Han har bevist dette ved enorm suksess i Juventus og Inter, men ikke fått nok anerkjennelse av den grunn. Hadde han hatt tilsvarende suksess i Spania eller England ville hans ry vært enda mye sterkere. I Norge, men faktisk også internasjonalt. Det er liksom bare disse to ligaene som virkelig teller.

Derfor er overgangen så interessant. Bakgrunnen hans fra Ajax og det enorme potensialet hans kan gjøre dette til en fantastisk historie, som fort kan lede til at han blir kåret til verdens beste fotballspiller. For han spiller nå også i en «riktig» liga. Og det at han kommer fra så langt nord burde egentlig være en inspirasjon for alle oss som jobber med fotball.

For, ved siden av Michael Laudrup er Zlatan den fra Norden som har kommet nærmest den absolutte toppen. De to er de eneste i moderne fotballtid som her fra nord har nådd verdensklasse. Og lykkes Zlatan i Barcelona blir han den største av alle.

Dette innlegget kan virke som bare en hyllest, og ja, det stemmer, men det er ikke sikkert alle er enige…