Drillos gambling

Drillo er tøff. Det skal han jammen ha. I dagene forut for kampen snakker han tyskerne voldsomt ned og eget lag opp. Det er en enkel og god fremgangsmåte. Men det krever jo også en viss grad av samsvar med det som faktisk skjer.

Denne gang endte det godt. Norge responderte på Drillos uttaleleser og slo Tyskland. Isolert sett en meget bra prestasjon. Og akkurat den starten Drillo kunne drømme om i sin andre periode som landslagssjef. Dagen etter ligger kommentatorene langflate etter å gi mannen lengst mulig kontrakt. Jeg kan forstå det, men kanskje skal vi være litt edruelige. Hadde Norge tapt kunne Drillos andre epoke i realiteten vært over før den hadde begynt.

Norge slo et Tyskland som ikke virket motiverte. Tenningen var laber hos profilerte tyskere, som spilte stort sett gå-fotball. Norge derimot løp som besatte. Det er lenge siden man har sett en norsk midtbane legge ned så mange meter. Og kanskje var Åge Hareide litt irritert når han så innsatsen, kontra det som ble lagt ned mot eksempelvis Wales i fjor. Det kan ikke bare være den nye Snåmannens fortjeneste at Daniel Braathen i denne kampen så ut som en verdensstjerne, mens han mot Wales ut som alt annet enn en fotballspiller. Ja, litt forbannet tror jeg faktisk Hareide kan være…

Før vi ansetter Drillo ut VM-året 2022 får vi avvente litt å se hvordan taktikken og måten å spille på funker mot mindre blaserte lag enn Tyskland. Som de fleste var jeg imponert i går, men jeg tar ikke av før vi slår Makedonia. Da skal selv jeg juble…