Stabæk i det stille

Stabæk får uforholdsmessig lite presse i forhold til prestasjonene på banen. Laget som ledet store deler av fjorårssesongen har igjen inntatt tabelltoppen, men det virker som om det er mer interessant at Lillestrøm taper.

Fakta. Lillestrøm ble nummer 4 i fjor, Stabæk nummer 2. Utgangspunktet tilsier at Stabæk er verdt vel så mye presse. Men nei, det er mer interessant å diskutere om taklingen på Torstein Helstad var tøffere eller like tøff eller kanskje litt mindre tøff enn taklingen på Arild Sundgot. Jeg skal la Lillestrøm ligge i denne sammenhengen. Og heller fokusere på Bærumslaget.

Det har blitt skrevet om Stabæk. Gjennomgangsmelodien har vært at laget har bestått av fire spillere. Alanzinho, Tchoyi, Nannskog og Gunnarsson. I går vinner Stabæk greit 2-0 borte mot Ham Kam. Tross alt en av de verste banene å hente poeng fra. Og Alanzinho og Gunnarsson er nærmest usynlige, mens Tchoyi har en svært middels dag. Hvordan vinner så Stabæk?

Stabæk har forsterket seg godt. I det stille. Johan Andersson og Anthony Annan i særdeleshet. Andersson med alternative bakromssløp til Nannskog og Annan som midtbaneterrier. Dessuten dekker Andersson og Annan store flater. Store flater som gjør at Alanzinho og Tchoyi stort sett er fri til offensiv tenkning.

I et 4-4-2 (eller da 4-4-1-1) system kan den sentrale midtbanen bli akilleshælen (Bare se på Branns innledning der Bakke og El Fakiri ikke fant arbeidsfordelingen.) I år virker Stabæk knallsterke her. Defensivt stråler spesielt Annan. Sjelden har jeg sett en så duellsterk liten spiller. Gang etter gang knuser han til og med Markus Ringberg i luften. Det er det ikke mange i Tippeligaen som gjør.

Videre har en spiller som Morten M. Skjønsberg blitt ett år eldre. Skjønsberg startet som vikar i midtforsvaret i fjor, men har siden gjort plassen til sin egen. Sammen med Pontus Segerström danner han i øyeblikket kanskje Norges beste stopperpar. Skjønsberg er som Stabæk, offer for alt for lite oppmerksomhet. Kanskje ligger svaret på spørsmålet om partner til Hangeland på landslaget her? For forsvaret til Stabæk, som ofte må klare seg uten hjelp defensivt på sidene (Tchoyi og Alanzinho som regel over alle hauger) har kun sluppet inn tre mål på fem kamper. Forsvaret er faktisk så sterkt at landslagsaktuelle Høiland fint måtte finne seg i en tur på benken.

Og så kommer man uansett ikke unna Nannskog. Etter tre kamper uten mål har han nå banket inn tre på de to siste. Jeg skrøt i siste blogg av avslutningsevnene til Moa på Vålerenga, unge spisser kan godt legge turen innom Nadderud også. For makan til mål Nannskog satte i går! Først banker han ballen fra 20 meter på klokkeren volley i krysset. Så kommer årets til nå mest følsomme. En lobb som Rønningen i full strekk aldri er i nærheten av. Den er så perfekt utført at den daler nesten ned på streken før den går i mål. Og viser at det ikke alltid er kraft som er det lureste i skuddposisjon. Da jeg så scoringen tenkte jeg stakkars Ivar Rønningen. Tenk å hoppe så høyt du kan, strekke armene i været og på vei opp vite at du rett og slett er rundlurt. Jeg skal ikke skite for mye i eget reir, men TV2, litt tvilsomt at Nannskogs lobb ikke var et av alternativene til rundens mål, eller hva?

Med Nannskog tilbake på scoringslisten er det først og fremst skader som kan forkludre Stabæks sesong. Laget virker å være i harmoni. De har forsterket seg godt og 2008 kan virkelig bli Stabæks år. Med ny stadion i emning ville det være perfekt for Bæringene å vinke farvel til Nadderud med et seriegull, for så starte på igjen i sin nye storstue på Fornebu. Skulle det skje, kan vi nå være vitne til starten på en ny maktfaktor i norsk fotball. En start som foregår stort sett i det stille. Imens kan vi lese om hvem som er sinte på hvem på Åråsen.

Ally ville likt Moa

Mohammed Abdellaoues navn er på ingen sine lepper i dag. Av latskap velger alle å kalle ham Moa. Ja ja , vi har i en årrekke måtte leve med kallenavn som Mini og Drillo. Vi tåler vel ett til.

Avisene skriver om røverkjøpet. Som bare kostet 400 000 fra Skeid. Jeg skal som Skeid-trener, og dundrende inhabil, la den delen av saken ligge.

Det jeg definitivt kan omtale er Moas scoringer i går kveld, for dette er mål jeg savner. De såkalte ”drittmål”, ”dukkopp-mål”, ”de enkle mål”…

I Tippeligaen 2007 ble Torstein Helstad toppscorer, Daniel Nannskog nummer to og Peter Ijeh nummer tre. Spesielt de to første stjeler for få mål. Begge er ekstremt dyktige bakromsspisser og avsluttere, men det er sjelden vi ser Nannskog skli inn en retur. Peter Ijeh kan gjøre det, men han er mer trolig til å kopiere Moas første scoring i går. Ijeh er også god til å løpe seg fri inne i feltet ved innlegg/dødball.

For det ligger mye spisslærdom i Moas scoringer i går. Både for Helstad, Nannskog, Ijeh og neste generasjons måljegere. Det kalles instinkt, men studerer vi reprisene (sjekk kampsenteret på Sumo) ser vi hvordan Moa beveger seg foran headingen som ender i 1-0 scoringen på Åråsen. Jeg kaller det heller intelligens.

Det starter med en lang corner fra Martin Andresen, på bortre hjørne av femmeteren header Thomassen ballen tilbake inn i feltet og Moa header tilsynelatende enkelt i mål. Helt umarkert. Men det er ikke enkelt. Ser man på situasjonen et sekund tidligere er Moa markert av Simen Brenne. Men Moa tar det som en spiss ofte skal gjøre, nemlig et steg bort fra situasjonen. I spissenes verden er det ikke alltid at den korteste veien er den beste. Brenne blir med mot duellen og dermed er Moa fri. Det er en enkel bevegelse, men gjøres bare av de beste målscorere. Bevegelsen beviser at Moa er en naturlig måltyv. Og kanskje var det derfor Brenne var rasende resten av kampen. Over å ha blitt lurt.

2-0 målet bare bekrefter inntrykket fra den første scoringen. Igjen er det dødball. Igjen leser Moa en heading. Denne gang fra Bengt Sæternes. Moa kommer igjen på ”blindsiden” av forsvareren, denne gang Jon Midttun Lie. Otto Fredriksson klarer ikke å holde ballen. Reprisen viser en lynrask og smart Moa. Han reagerer rett og slett raskere enn Midttun Lie og setter ballen i åpent mål. Bevegelsen inn i situasjonen er der, samt evnen til å forvente en uventet retur. Blindsideløpet gjør dessuten at Midttun Lie ikke vet hvor Moa er, og da er Midttun Lie sjanseløs.

Den legendariske skotske måltyven Ally Mccoist scoret 355 mål for Rangers i Skottland. Til sammen kom de fra omtrent 355 meter også. Han sa engang at det var ikke vanskelig å score fra 1 meter, men det vanskelige var sekundet forut for scoringen. Jeg tror Ally ville likt Moa.

Inntrykk så langt

Tippeligaen er i gang, og som alltid er det ekstremt fokus på ting som egentlig ikke har så mye med spillet å gjøre. Det nærmeste vi kommer et fotballfokus er at alle er opptatt av manglende borteseire.

Skal vi gå av hengslene av den grunn, eller skal vi vurdere om det kanskje, kanskje kan komme en borteseier i løpet av vårsesongen? Jeg ser ikke bort fra det, og det er alt for tidlig å trekke de store konklusjonene etter 12 hjemmeseirer og 2 uavgjorte. Men det er også det som er så gøy med å skrive, snakke om fotball. Vi må trekke konklusjoner, og selvsagt går vi utnevnte eksperter på en og annen smell her.

Dømming. Like sikkert vårtegn som blåveis eller hestehov (eller hva annet som brukes) er at dommerdebatten settes i gang. På Ullevaal børstes det støv av setningen: Vi skal slå ned på holding. Det forundrer meg. Gjennom en lang vinter kan man tenke mye, men hvert år kommer de frem med samme konklusjon. Dommerne skal ta hardere tak i de som tar hardt tak i noen. De første serierundene blir derfor som regel et eneste stort kaos i forhold til hva som er lov eller ikke. Så krangles det noen uker før alle fortsetter å holde og det dømmes som året før. Jeg stiller meg alltid spørsmålet: Hvorfor skal vi til stadighet forandre eller innskjerpe reglene? Fotballen er et produkt som suser av gårde. Flere og flere mennesker går på kamp. Det settes publikumsrekorder hele tiden. Hvorfor er vi så sugne på å forandre noe som er så bra? Fotballen blir ikke så mye bedre av at flere kamper avgjøres på straffespark. Jo mindre holding som tillates i feltet, jo mer fokus kommer lag til å legge på dødballer. Norsk fotball kan komme til å bli et eneste langt korridorfrispark! Ikke døm flere frispark/straffer. Hold ballen i spill heller. Det har aldri vært lov å holde. Dommerne skal slå ned på de verste holdinger, men la oss ikke komme dit der alt blir avgjort på dødball.

Helstad. Jeg driter i om Torstein Helstad forlanger 6 millioner i lønn. Helst vil jeg ikke vite hva folk tjener. Det jeg bryr meg om er hvor god han er å spille. Som gammel spiss er det interessant å følge denne mannen som har vært den farligste spilleren i Tippeligaen. Men jeg er bekymret på hans og Branns vegne. Helstad ble hyllet for å score 3 mål i første seriekamp etter en målløs vinter. Se han slår til når det gjelder, lød det fra alle kanter. Men det å være målscorer er ikke enkelt. Man er avhengig av å hele tiden kjenne på følelsen. Derfor tror jeg at Helstad kan komme til å score mindre hyppig i vår enn snittet hans i fjor. Jeg ville ikke blitt overrasket om han står med under 6 scoringer når vi rundet 10 kamper. Dette fordi hans form har vært for ustabil gjennom vinteren. I så fall kan nøkkelen til Branns sesong ligge akkurat her. Klarer Helstad å motbevise det jeg sier, da er bergenslaget i teten. Men har jeg rett blir det en annen seriemester i år.

Alanzinho. Og jeg driter i hva Alanzinho tjener. Men jeg skjønner at ikke Alanzinho selv eller Stabæk-ledelsen gjør det. En spiller vil alltid forsøke å få mest mulig ut av karrieren. Sportslig og økonomisk. Han har ikke trasket sine barnesko på Nadderud, han vil oppleve mest mulig, tjene mest mulig. Det er menneskelig. Men Stabæk har også holdt rak rygg i denne saken. Både Steen Jensen og Bohinen har lagt vekt på at det blir for mye på en spiller i forhold til andre og like viktige spillere. De kan ikke godta hans krav uten at det enten blir urettferdig eller at klubben brekker ryggen. Det er fair fra begge parter. Men Stabæks supportere må ta et lite internt møte etter deres behandling av Alanzinho sist. Å henge ut en egen spiller på store bannere, slik som Alanzinho ble mot Lillestrøm, hører ingen plass hjemme. Og tenk på dette kjære Stabæk supporter: så lenge han er der, så lenge han trives er det en mulighet for at han ombestemmer seg og setter navnet på kontrakten. Men blir han fortsatt hetset forsvinner han garantert og mest sannsynlig etter å ha spilt dårligere og dårligere. La oss slippe det. La oss få se en sprudlende Alanzinho noen uker, måneder til i minste fall. For makan til kantspiller har ikke jeg sett i Norge på det jeg kan huske. Det hadde faktisk vært interessant og sett han spille for Real Madrid eller et annet europeisk storlag. Han holder den standarden.

. La oss se hva som skjer utover. Vil Alanzinho, Helstad eller Svein Oddvar Moen sprenge lønnsbudsjettene? Vil vi noensinne se en borteseier? Sender Se og Hør en kaktus til Stabæksupporterne? Og vil blåveisen igjen ta tilbake sin status som det sikreste vårtegn?