Volvo og rødgrønt

Jeg stemmer rødgrønt. Kall meg gjerne feig. I motsetning til tidligere Frp-politiker og rallykjører Martin Schanche, er jeg redd for unødvendig risiko. Jeg har pengene mine i banken framfor i fond som lover høy avkastning. Jeg sparer til bolig i BSU framfor å kjøpe meg ny, rask bil med forbrukslån. Og ja, jeg stemmer rødgrønt.

Misforstå meg rett. Det er lite som tyder på at Norge vil bli et radikalt verre sted å bo med en borgerlig regjering. Selv om Fremskrittspartiet får være med på laget. Se til Danmark. Der har Frps søsterparti, Dansk folkeparti, fungert som støtteparti for regjering i en årrekke. Danmark er fortsatt verdens lykkeligste land.

Men det er noen ting jeg forstår og noen ting jeg ikke forstår, som gjør at jeg må stemme konserverende i år, framfor å satse på Høyre, Venstre, Krf eller Fremskrittspartiet. For når jeg tenker på en borgerlig fremtid, er det en del ting som uroer meg.

”Se hvor handlekraftige vi er”

”Jeg garanterer at folk vil merke det om Frp kommer i regjering”. Nestleder i Per Sandberg forsikret Klassekampens lesere om at vi vil merke Frp. Jeg tviler ikke. Hver nye regjering må vise seg fram for velgerne. De må innføre ”symbolreformer”.

Noen ganger kan nødvendige ting bli gjort, som når den forrige regjeringen blir låst på hestehandler internt. Men ofte blir summen negativ.

Skolepolitikken er et godt eksempel, hvor reform har fulgt reform. Det skolen trenger er ikke mer reform, men frihet for lærere og skoler til å gi god undervisning til elevene.

Dessverre er det slik at politikere tvinges til å handle, selv om de ikke vet om det de gjør vil hjelpe på problemet de forsøker å løse. Nye regjeringer er spesielt ”handlekraftige” i betydningen at de forsøker å løse mange problemer som de burde latt være å løse.

Jeg ønsker ikke at Fremskrittspartiet skal ”rive tapeten”, når de kommer inn i Finansdepartementet, eller ”kaste møblene og dra på IKEA for å kjøpe nye”, som Sandberg formulerte det.

Svulmende byråkrati

En ting jeg irriterer meg over i mitt daglige liv er alle papirene som flyter, rutinene som ikke sitter og en generell mangel på effektivitet. Jeg irriterer meg like mye over slikt på arbeidsplasser. Spesielt arbeidsplasser som jeg er med på å finansiere over skatteseddelen og som skal gi gode tilbud til meg og mine.

Jeg frykter at en borgerlig regjering vil øke mengden rot på offentlige kontorer. Når du ønsker å gjøre mye, legges det uunngåelig på et ekstra lag med administrasjon.

Den andre grunnen er at du ikke reduserer byråkrati ved å øke det. De borgerlige vil evaluere mer og innføre mer resultatstyrings-regimer. Dette har allerede ført til massive utvidelser av administrasjonen i utdannings- og helsesektoren.

Resultatet blir ytterligere komiteer, ytterligere skjemaer og ytterligere papirflytting.

En tredje grunn er mindre effektive reformer. Fagbevegelsen har en innebygd skepsis til reformer fra borgerlig hold. Det kan man like eller ikke like, men det er slik det er.

Mens reform fra de rødgrønne blir sett på som nødvendig omstilling (i alle fall noen ganger), blir reform fra de borgerlige sett på som forsøk på ondsinnete kutt. Det gjør at fagbevegelsen mobiliserer imot og reformene mislykkes. Effekten er økt byråkrati.

For det fjerde må en borgerlig regjering smøre nye velgergrupper og interesseorganisasjoner. Men det er lettere å smøre nye enn å kutte de gamle. Summen er økt offentlig forbruk.

Dette er gjentakende fenomen både i Norge og i andre land. Borgerlige regjeringer bruker mer offentlige penger, selv om de lover det motsatte.

Politikk-lotto

Jeg handler ofte i den samme butikken hver dag. Da veit jeg hva jeg får og hvor tingene er. Slik vil jeg også ha det i politikken. Veit du hvilken retning en borgerlig regjering vil føre oss? Det vet ikke jeg.

Ta helsepolitikken som eksempel. Både Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å bruke mer private i helsesektoren. Alle forstår at dette vil bli dyrere.

Derfor vil Høyre innføre egenbetaling for å redusere bruken av helsetjenester. Men dette er, ifølge Siv Jensen, «dobbelt usosial politikk» siden det vil gå utover de svakeste. Hva er deres løsning: Bruk mer av oljepenga.

Dette er ingen liten konflikt og jeg vil anta at dette er noe folk bryr seg om. Hva vil resultatet bli? Hvem vet?

Jeg er ingen tilhenger av noen av ordningene, men tvinger du meg til å velge så ønsker jeg heller egenbetalinger enn å tillate en helsesektorvekst uten kostnadskontroll.

Noen synes det er gøy å sette utenfor bratte bakker uten bremser. Jeg er ikke en av dem. Og jeg satser ikke stemmen min og styringen av landet de neste fire årene på en 50 prosents sjanse for bremseløs styring.

Det blir Volvo, rekkehus og hageflekk i år også. Og rødgrønt på stemmeseddelen. Så tar jeg spenninga på Tusenfryd.